(Dagbladet.no/Karrierelink.no):
YRKE: HODEJEGER
- LITT DETEKTIV: - Researchdelen er noe av det morsomste av alt. Det er en utrolig kreativ og spennende prosess hvor du får lov til å være litt ordentlig detektiv, sier Per-André Marum.
Foto Jo Simen Skog
FAKTA
Hvor kan man jobbe: Rekrutteringsselskaper, vikarbyråer, coachingfirmaer og andre nisjeselskaper.
Arbeidsmarked: Svært godt. Stor etterspørsel etter kandidater gjør at oppdragene nå er mange.
Krav til utdanning: Ingen formelle krav, men det anbefales solid utdanning innen det feltet du ønsker å jobbe, samt salgserfaring og ekstra yrkeserfaring. Å starte som researcher kan anbefales.
Lønn: 600.000 - 5-6 mill kroner i året.
Gjennomsnittlig arbeidstid pr.uke: 45 - 55 timer.
Drømmer du om mulighet for en syvsifret årslønn, og å kunne jakte på og selge kløktige hjerner?
Da er kanskje headhunting noe for deg.
Hodejeger Per-André Marums karriere begynte med at han ble headhuntet.
- To hodejegere ringte og ville ha meg inn som hodejeger, forteller Marum. Han var forøvrig ikke et enkelt bytte å fange. I hvertfall ikke med det første.
- Først takket jeg nei. Men til sist ble tanken på at to hodejegere mente jeg passet inn blant dem, ikke til å komme forbi.
I 1999 startet Marum opp for seg selv, og det har han aldri angret på. Nå jobber han 50-60 timer i uken for rekrutteringsselskapet Marum Executive Search og kan ikke tenke seg et bedre yrke.
- Jeg synes jeg har det helt fantastisk! Jeg har det så moro hver dag og treffer så mange mennesker hele tiden, forteller han fornøyd.
En headhunters hverdag
Marums arbeidsdag består av en blanding av salgsmøter, intervjuer og presentasjoner av kandidater, samt research.
- Researchdelen er noe av det morsomste av alt. Det er en utrolig kreativ og spennende prosess hvor du får lov til å være litt ordentlig detektiv, sier han.
På dette stadiet er arbeidet mest intensivt og hodejegeren jobber for å fange interessen til så mange potensielle kandidater som mulig.
- I hovedsak jobber jeg med search gjennom mange ulike kilder, som internett og databaser. I tillegg bruker jeg den kunnskapen jeg har om ulike kandidater fra tidligere, sier han.
Noen ganger kan en telefon til en gammel bekjent være alt som skal til for å fange inn et tips om et par lovende hoder. Man ringer, slår av en etterlengtet godprat med kompisen sin, og innen man legger på har man kanskje håvet inn en spennende fangst.
- I 2000 vekket du oppsikt ved å bruke utradisjonelle metoder som sydenturer og finnerlønn. Gjør du sånt fortsatt?
- Nei, dette var noen stunt jeg gjorde da fordi kandidatmarkedet var meget spesielt og litt for å skape synlighet. Jeg kan anbefale taktikken internt i selskaper, men ikke ellers.
Når detektivarbeidet er over, starter en mer kvalitativ prosess hvor kandidater skal intervjues og presenteres.
- Etter et telefonintervju setter jeg meg ned med kandidaten en times tid og går igjennom kandidatens bakgrunn og ønsker for fremtiden. Samtidig presenterer jeg min oppdragsgiver i mer detalj og vi går inn på arbeidsoppgaver og krav.
|
